Fakta om Oppdalsskifer
Norsk naturstein
Norge er det man kan kalle et steinland, og mange nordmenn føler et visst snev av stolthet når landet blir omtalt som dette. Vi som bor i dette landet omgis av stein hele tiden, og stein og fjell har blitt så vanlig i vår tilværelse at vi knapt nok registrerer at det er der. Det er viktig å vite at norsk stein og fjell ikke bare er stein og fjell, men det er en enorm naturlig ressurs av materialer med egenskaper som lenge har blitt utnyttet til mange formål. For mange bygder og tettsteder rundt om i landet betyr fjell
og stein arbeidsplasser i stor skala, og steinindustrien står derfor sterkt i et fjelland som Norge.
Fakta om skifer
Med sine særegne egenskaper i forhold til kløving, bearbeiding og bruk står skifer sterkt i Norsk steinindustri. Det har gjennom årenes løp blitt funnet skiferforekomster av ulike størrelser i stort sett hele landet, og man finner derfor skifervirksomheter i stort sett alle landsdeler. Av kjente bruddsteder kan nevnes Alta i Finnmark, Oppdal i Sør- Trøndelag, Otta i Oppland og Jondal og Voss i Hordaland. Skiferen som blir tatt ut på de forskjellige stedene har forskjellig utseende og egenskaper, og samlet sett gir dette et godt tilbud til kundene. I Norge er det vanlig å karakterisere skifer i tre typer, og disse er kvartsittskifer, glimmerskifer og fyllittskifer. Alle typene går inn i en gruppe man gjerne kaller metamorfe eller omdannede bergarter. Dette begrepet kan forklares nærmere ved å se på hvordan berg har oppstått, og da nærmere bestemt på de tre typene bergarter man opererer med:
• Eruptive bergarter – Dette er bergarter som har oppstått ved at magma fra jordens indre har
trengt seg frem mot jordens ytre flate og størknet.
• Sedimentære bergarter – Dette er bergarter som har oppstått ved at avsatte masser i form av
slam og sand har blitt sammenbundet og herdet.
• Metamorfe bergarter – Dette er bergarter som har oppstått ved at en av de to foranstående bergartene har blitt utsatt for ekstreme trykk og temperaturpåkjenninger som da har forandret
deres opprinnelige karakter.
Skiferforekomstene på Oppdal
Om man ser nærmere på denskifertypen som finnes på Oppdal, så er altså det en metamorf bergart og nærmere bestemt en kvartsittskifer. Denne skifertypen er som alle skifere lagdelt, og i en kvartsittskifer består disse lagene hovedsakelig av feltspat og kvarts. Disse lagene veksler med tynne planparallelle lag av glimmerflak som gir muligheten til å kløyve slikt fjell. Det er innholdet av kvarts og feltspat som også gjør at kvartsittskiferen ofte har en lysgrå farge. Man kan videre dele inn den kvartsittskiferen som finnes på Oppdal inn i tre typer eller markedsnavn. Disse er Lys Oppdal, Mørk Oppdal og Golan. Disse tre typene har forskjellig utseende og til dels forklarer navnene deres forskjeller. Lys Oppdal er altså den lyse typen skifer som finnes på Oppdal, og til nå er det denne typen som har vært mest vanlig. Mørk Oppdal har en tyngre farge og er også likt av mange. Golan er på en måte en blanding av de to foregående typene, og karakteristisk for Golan er at den har svarte prikker i seg. Grunnene til at det finnes flere typer er at bergartene har blitt utsatt for forskjellige påkjenninger ut fra hvor de ligger i fjellet. Den mørke typen finner man ofte høyest i fjellet, mens den lyse ligger nederst. Golan finner man midt mellom disse to og er i så måte en blanding av lys og mørk. Når det gjelder skiferens opprinnelse så antar man at kvartsittskiferen er en skifertype som oppstod i den perioden man kaller for Eokambrium, nærmere bestemt for om lag 600-570 millioner år siden. Alderen er viktig i forhold til bergartenes egenskaper og utseende, og for å gi et eksempel kan det sies at glimmerskiferen som finnes på Otta i Oppland er om lag 570-395 millioner år gammel.
Bryting av skifer
I tillegg til at man må ha gode forekomster av skifer så er det viktig å vite hvordan man bearbeider skifer for
å kunne få noe ut av råstoffet. Skifer-produksjon på Oppdal har forgått på Oppdal siden 1925, og det har derfor blitt opparbeidet kompetanse på slikt arbeid både der og på andre steder man bryter skifer. Det som kanskje forbauser mange er at arbeidet ved bryting av skifer ikke har forandret seg stort siden starten på denne industrien. Steinhoggernes dag består den dag i dag av mye manuelt arbeid med meisel og hammer. Det første som gjøres i prosessen med å produsere skiferplater er at man henter ut skiferblokker i bruddet.
Disse blir forsiktig sprengt ut med svartkrutt (tregt sprengstoff) slik at svinnet blir lite og blokkene store. Deretter fraktes blokkene inn i produksjonshaller der steinhoggerne begynner sitt arbeid. De meisler med luftverktøy og håndholdt utstyr for å dele opp blokkene i plater. Man setter da an meiselen i de overnevnte glimmerlagene og steinblokkene vil da automatisk sprekke opp i fine plater. Når platene er meislet løs kan man videreforedle til murstein, fliser og heller ved hjelp av vinkelslipere med diamantblad osv. Dette er et arbeid som krever mye erfaring fordi steinblokkene er av forskjellig kvalitet og bryter derfor forskjellig.
Bildeserien viser fremgangsmåten for deling av skifer.
Kilder til dette skrivet: Stenkontoret,1983, Stenhåndboken. Palmer Gotheim.